De siste ukene har vi gått mellom "det ordner seg" og "dette er helt krise, vi må komme oss hjem". Grenser og flyplasser stenges med økende hastighet pga corona-viruset, og hvis vi ikke reiser nå, vet vi ikke hvor lenge vi vil sitte fast på Bali. Kanskje ikke det værste stedet i verden å være strandet, men vi er veldig usikre på hvordan tilstanden vil utvikle seg her.
Myndighetene i Indonesia og på Bali har begynt å ta denne saken på alvor, og iverksatt tiltak som å stenge for inngående turisme i en periode framover. De har også oppfordret folk til å holde seg hjemme, og restauranter er stort sett stengt. Den største utfordringen vi ser, er at en stor del av den lokale befolkningen fortsetter å samles i store grupper i religiøse seremonier og jobbe som normalt. Mange av disse jobber som vaskehjelper og annet i villaene til turistene på Bali, som er en effektiv måte å spre smitte. Så lenge ikke alle forholder seg til de samme retningslinjene, er vi bekymret for at det kan ta lang tid å få situasjonen under kontroll her på Bali.
Alt tatt i betraktning, ser vi ikke for oss at Bali ville blitt "det samme" før vi opprinnelig skulle reise hjem i juli. Vi bestemte oss derfor for at vi heller vil være i trygge Norge, nært vårt nettverk og et helsevesen vi stoler på.
Vi kommer hjem med store praktiske og økonomiske utfordringer. Både skolen og villaen vår på Bali er forhåndsbetalt for hele oppholdet, og det er ingen refusjoner å få. Her i Oslo er boligen vår utleid fram til 22. juli, Monica er permittert uten lønn, og det er nesten fullstendig tørke i Represent (byrået mitt) da de fleste kundene har skrudd krana helt igjen pga COVID-19.
En stor opptur er hjelpen vi har fått med å finne en midlertidig bolig i Oslo. Vi strakk ut en hånd på Facebook, og fikk overveldende respons. Vi kjørte rett fra Oslo Lufthavn til en super 3-roms leilighet på Ensjø som vi får leie de neste 4 mnd for en symbolsk sum. Her gjør vi nå det beste ut av 2 ukers karantene. Det er spennende å se hva delvis isolasjon gjør med både menneskesinnet og med planeten. Kreativiteten blomstrer både her og der :)
Det var litt trist å forlate Bali før tiden. Samtidig var det Bali vi forlot noe ganske annet enn det har vært, uten mye av det vi satt pris. Det sosiale, restauranter, skolen, det meste. Det gjorde avreisen lettere. Det har ærlig talt føltes lettende å være tilbake i Oslo noen dager - mer om det i neste innlegg der vi skal si noe om hva vi har hatt av utfordringer og forskjellene mellom Bali og Norge.
Vi var igjennom 3 runder med bestilling av flyreiser hjem over en ukes tid. Regler endret seg og flyplasser ble stengt. Vi skulle fly igjennom Bangkok, men så skulle de brått ha labtest som viser at en ikke har COVID-19, noe som ikke er mulig å oppdrive på Bali. Drøye 120.000 kr i flybilletter senere (heia reiseforsikring), kom vi oss endelig avgårde tirsdag 24. mars. Selve reisen hjem gikk veldig fint. 27 hyggelige timer på farten. Bali - Jakarta - Doha - Oslo. Det var nervepirrende å følge med på om noen av flyvningene skulle bli kansellert, men alt gikk som smurt.
Vi har bestemt oss for å bli i Norge nå, selvom situasjonen skulle lette. Det blir for mye praktisk og økonomisk styr å dra seg tilbake til Bali for noen måneder igjen nærmere sommern. Så, vi sees snart! Det er veldig rart å være hjemme i Oslo og ikke kunne dra hjem eller dele ut gode klemmer, så nå gleder vi oss veldig til trykket letter!
Virtuelle klemmer fra Olivia, Monica og Øyvind