Fredag 6. september 2018 satt jeg på flyet med søstrene mine på vei til en langhelg i Barcelona, og slang ut en ønske-spøk:

"Ok da bare sender vi melding hjem til familiene da og sier ifra at vi har flyttet og at de kan komme etter når det passer :)"

Videre fortalte Kari meg om hvordan hennes venninne Bjørg hadde bodd et halvt år på Bali, med sønnen på Green School. Jeg sjekket ut skolen, og den står for ALT vi ser på som viktig her i verden, og har løst "skole" på en så mye bedre måte.

Druknet i god mat, en stemning som bare finnes i Barcelona, og bittelitt Cava, vokste frøet litt etter litt. Da jeg kom hjem noen dager senere pratet Monica og jeg om muligheten, og var enige om at vi skulle ta det et steg videre!

I dag, 7. oktober 2018, sendte vi avgårde en ganske omfattende søknad til Green School om skoleplass for Olivia i 3. klasse. Søknaden innebar detaljer rundt foreldrenes jobb, hobbier, mulighet for å bidra til frivillig arbeid, og mye mye mer. Vi måtte også legge ved to ganske utfyllende "letters of recommendation" der to av lærerne til Olivia på Ljan Skole måtte rangere Olivia på alt fra matematikk til sosiale ferdigheter.

"Nå er det bare å holde pusten i litt over et halvt år!"

Green School prioriterer familier som skal bli lenger enn ett år, og familier med flere enn ett barn, så vi står litt bak i køen.

Vi får svar på søknaden 15. april, så det er 6 måneder og 8 dager til vi får vite noe mer. But who's counting...

Så snart søknaden til Green School var avgårde, begynte vi å jobbe med engelsken til Olivia (7) i håpet om at vi skulle komme inn og reise til Bali et år. Utsultet på iPad, var det stas å få bruke Memrise hver kveld i 10 minutter, og enda mer engelske lærings-spill i 5 minutter etter det som ekstra motivasjon. Olivia har foreløpig ingen idé om at vi skal reise til Bali, utover en 3 ukers ferie fra 21. juli 2019 som vi tar uavhengig av om vi kommer inn på skolen eller ikke.

"Vi har allerede bestilt flybilletter til Bali for en 3 ukers ferie. Hvis vi får plass på Green School bare forskyver vi hjemreisen med 49 uker :)"

I forbindelse med søknadsprosessen til Green School ble vi bedt om å sende et video-intervju av Olivia så de kunne se hvilket nivå hun var på. Vi hadde allerede fått øvd i 5 uker, så en del basics var på plass. Det gjenstår å se om det er "bra nok", men jeg har skrevet og forsikret dem om at vi trener hver dag, og at vi switcher til å bare snakke engelsk hjemme de 3 månedene fra vi får svar til vi evt. reiser.

Vi øvde på dette intervjuet på en 20 minutters gåtur hjem fra skolen, og så satt det greit. Jeg liker spesielt "rainbow color" som favorittfarge :) Vi filmet det "casual" imens hun spiste middag, for å få fram litt personlighet og avslappet liv som vi tror treffer godt med Green School mentaliteten.

Etter å ha holdt pusten i over en halvt år, var vi mildt sagt spente på resultatet fra Green School. Monica og jeg hadde blitt så mentalt innstilt på å gjennomføre Bali-planen, at vi til og med begynte å vurdere andre skoler i tilfelle vi ikke fikk plass.

"Den store dagen hadde kommet. 15. april. Så kom neste dag. 16. april. Hei, vent!!! Vi hørte ikke noe!"

Det var først 17. april de endelig hadde fått avklart alt, og kunne tilby oss plass på Green School!! Det markerte startskuddet for et stort prosjekt med mye praktisk som må på plass de neste 3 månedene. Alt fra vaksiner, visum og forsikringer, til utleie av hus og salg av (ganske nykjøpt...) bil :)

Etter å ha smugsnakket og smugplanlagt oss imellom og med en del av familien i månedsvis, kunne vi i bilen på vei til påskeferie i Hemsedal endelig gi Olivia nyheten. Jeg hadde begynt hjernevasken på morgenen, og vist henne videoer fra Green School og Bali, og sagt at vi skulle besøke skolen i forbindelse med vår 3 ukers ferie på Bali i Juli. Det endte med at hun lå på sofaen og sprelte og maste:

"Jeg MÅ begynne på Green School! Jeg vil ta med deg og mamma og hoppe inn i TV-en. Jeg vil flytte til Bali!!!!"

Det ble stor jubel, men også bekymringer og mye å håndtere mentalt i forhold til venner og alt her hjemme. Vi jobber oss sakte igjennom det og forbereder alle psykisk på en stor reise i livet.

Denne websiden ble laget til ære for Bessebess (86), oldemoren til Olivia (8). Vi besøker henne hver uke, og vi ringer henne hver kveld på FaceTime og snakker og leser bok for henne og Olivia. Hun får være med over alt med FaceTime - på pokerlag, på stranda i Barcelona, på bar, ja til og med på berg-og-dalbane via iPaden :)

"Vår eneste store bekymring i Bali-prosjektet, er hvor mye Bessebess vil bekymre seg. Så, vi lagde den ultimate "No Worries Guiden"

Vi lagde denne håndboka (denne versjonen er litt modifisert for å utelate sensitiv informasjon) som et oppslagsverk for alt som kan surre i hodet av spørsmål og bekymringer, og gjøre overgangen og vårt fravær så bekymringsfritt som mulig for Bessebess. Håndboka, denne bloggen, og daglig FaceTime fra Bali, er vårt forsøk på å inkludere Bessebess så tett vi kan. Så får vi se om det også blir mulig å ha henne med ned noen uker :)

Vi leide opprinnelig en villa på Airbnb for de 3 første ukene, men denne uka forhandlet vi oss fram til en god deal for hele året og antar å bli boende her under hele oppholdet :) Det er gåavstand til skolebuss-pickup (6 min) og Dojo Bali co-working der jeg skal jobbe i Canggu (15 min med snarvei via stranda).

Vi ser for oss å kunne sette inn en camping-seng til barn på hvert av de 2 soverommene, så kan vi gjeste 2 voksne og ett barn :)

Villaen er i tradisjonell Balinesisk stil, der både kjøkken og stue er utendørs. Bare soverommene er inne med aircondition.

‍

‍

Villaen ligger i Pererenan, rett på grensen til Canggu. Vi siktet oss inn på ett av stoppestedene til Green School Bio Bus så det er bare 6 minutter å gå til skolebussen.

Vi innrømmer at det er i overkant spennende å binde seg til et land, en provins, en by, en villa, en skole, alt på et sted vi aldri noen gang har besøkt. Men vi føler oss rimelig sikre på at vi ikke kommer til å komme tilbake i 2020 og tenke; "æj f..n heller det der skulle vi bare ha droppa". Dette blir spennende!

11:00 reiste fra Fiskevollen i en gigantisk shabby Mercedes taxi-buss mot Oslo Lufthavn, eller Gardermoen som vi i den eldre garde kaller flyplassen. Reisen gikk veldig bra. Olivia og jeg var våkne de 11 timene fra Oslo til Bangkok og koste oss med film og annen morro på flyet. Klokka var 02:00 norsk tid da Olivia sovnet i fanget mitt da vi hadde 3 timer i Bangkok før neste fly. Far og Olivia sov hele veien på den 4,5t lange flyturen fra Bangkok til Denpasar, Bali og var klare for dagen da vi landet 14:55 Bali-tid (-6t = 08:55 norsk tid). Med litt hjelp av melatonin har vi utrolig nok ikke slitt et sekund med jetlag!

Første møtet med Villa Kubu Kedas var godt over forventning! Kubu Kedas er 2 villaer side ved side som vanligvis leies ut på Airbnb, og vi har forhandlet en god deal for hele året. Vi skulle se an litt etter vi kom, og vi elsker villaen, nabolaget og supersøte Komang som står for renhold og allerede er som en del av familien 😍- så vi blir her 4 sure!

Forventninger. Alt handler om forventninger, og klarer man å styre de, har man kommet langt! Vi sørget for å legge forventningene våre til turen og Bali relativt lavt (ikke-eksisterende) før avreise for å ha rom for oppturer og unngå nedturer. Litt kjedelig, men veldig smart, å ikke glede seg i det hele tatt egentlig - det blir som det blir.

Oppturene 🤘🏼

Etter et par dager her har oppturene vært mange. Vi dro hit  utelukkende basert på inntrykk fra research, og ingen av oss har noen gang vært på Bali. Så vi visste ikke helt hva vi hadde i vente, selvom vi hadde noen idéer.

Opptur 1 - Været

Fra det vi hadde lest og sett, skulle det være fryktelig varmt her. Men det er jo bare digg! 27-28 grader på dagen er ikke noe "for varmt" for oss, og til vår store overraskelse blir vi behagelig nedkjølt på kveldene med litt bris og 23-24 grader. Monica klarer til og med å fryse innimellom, og på Echo Beach i solnedgang, som her er kl 18, er det en behagelig deilig kjølig bris hvor man til og med kunne tålt en genser innimellom 😀

Opptur 2 - Bugs

Basert på det vi hadde lest av blogger og diverse, var vi forberedt på digre edderkopper og i værste fall slanger i villaen, siden stue/kjøkken er utendørs. Vi er veldig positivt overrasket over å bare møte på bittesmå mygg, som ikke er av slaget som bærer sykdommer. De slemme krypene er det generelt veldig lite av her ved kysten!

Opptur 3 - Nabolaget

Vi bor litt bortenfor hovedgata i Canggu, i et område som heter Perenenan. Heldigvis var det veldig hyggelig her, og vi har superdigge og rimelige restauranter og caféer innenfor et par minutters gange. Monica har funnet seg morgenrutinen med ro og fred og kaffe, imens Olivia og jeg tar morgentrimmen i bassenget etterfulgt av meditasjon og Engelsk-trening.

Opptur 4 - Avstander og "walkability"

Researchen vår tilsa at Canggu ikke var noe særlig "walkable", men at man trenger scooter for å komme seg rundt. Gitt at trafikken er galskap og 3 stakkarer dør på Bali i trafikken hver dag, var vi ikke gira på å være trafikanter. Så langt er vi super happy med det vi finner til fots, så enten er vi enkle, eller så traff vi en god spot i smørøyet. Par minutter til plenty av spisesteder og mini marts, 12 minutter ned til stranden og 10 minutter videre til Dojo Bali der jeg skal jobbe i hovedgata (tror jeg) i Canggu.

Opptur 5 - Dojo Bali (arbeidsplassen)

Jeg var veldig spent på Dojo Bali, som er co-working spacet tilsvarende Mesh i Oslo. Det sto til forventningene og hadde 2 store oppturer. Første og viktigste er at "bardisken" langs bassenget er NØYAKTIG riktig høyde for meg så jeg kan stå og jobbe - noe som er essensielt pga nakkeproblemer og senebetennelser. Den andre er at de har store oppbevaringsskap med lås, så jeg slipper å dra alt utstyret til og fra hver dag 😍

Opptur 6 - Maten (og prisene!!)

Vi var forberedt på at det skulle være veldig god mat her, og WOHA det er digg!! 3 minutter oppi gata vår har vi en super hyggelig restaurant, der vi får latterlig digge hovedretter for NOK 27 (som typisk ville kostet NOK 180 hjemme..). Så det er ikke noe matlaging i heimen. Ellers går prisene opp mot 100 kr pr hovedrett på de mer hippe stedene, som Pescado 3 minutter ned mot stranda, som drives av en brasiliansk veldig intens og hyggelig fyr. Der er også maten helt rå, men det får bli med søndagsmiddagen, når vi nærmer oss halvparten av norske priser 😉

‍

Alle gode ting er 6 heter det her, så jeg får gi meg, selvom jeg har mye mer på hjertet. Kortfattethet er en skill jeg må jobbe med.

‍

Avslutter med noen stills fra livet i Canggu første par dager:

‍

Det tok oss ikke mange timene å lande på at vi blir i denne villaen i ett år 😍 Det er helt rått å digg det er her og Olivia kunne ikke vært mer happy - bade, bade, bade... Canguu - vi LOVE it here!!!

Ei litta og snål bonus-oppdatering! Reglene for visumet vårt sier vi må ut av Bali hver 60. dag, så da blir det såkalt "visa run". Denne gangen dro jeg med Green School pappa og California surf dude Mike til Singapore. Fy f@*% for et møkkasted hahaha :) Det var en STOR påminnelse om alt vi "rømte fra" med tanke på materialisme, kapitalisme og møkkaverdier. Alt vi så i Singapore var helt strøkent og tydelig at de har nok penger til å lage "hva de vil så bra de vil". Men noe så kaldt, konstruert og sjelløst! En veldig sterk kontrast til alt vi elsker i Bali. Men, det betyr ikke at vi ikke hadde det morro ;) Lagde denne snåle filmen dagen derpå for å fange stemningen og skuffelsen haha :)

Hei alle fjerne, nære og kjære! Det er en stund siden sist nå, så i dag satt jeg av et par timer til en oppdatering. Jeg vlogget meg fra villaen til Dojo co-working der jeg jobber, så gidder ikke skrive så mye, annet enn at alle har det bra 😉

‍

Og her forteller jeg litt om hvordan jeg opplever stedet, menneskene og kontrastene til Norge.

‍

Til den nysgjerrige: Bildet i toppen av denne posten viser setupet jeg bruker til å dokumentere oppholdet vårt, utover iPhone som tar seg av det meste. Har investert i en hårete Røde mikrofon for god lyd med GoPro også ute i vær og vind, og syncer video trådløst til iPad Pro med iMovie til å redigere og laste opp til YouTube. Alt av video/bilde lander i Photos appen som da synces via iCloud til både Macen og iPhone. Digg 😉

Jaggu var det morro! Ikke bare fantastisk natur, men mye bra action. Olivia kjørte naturlige "vannsklier" i fjellet, og hoppet tandem fra 5 meter med en av guidene :) Gordan og jeg tok steget ut fra 15 meter inn i en vannkulp! Undertegnede hadde vel 3 meter som hopperekord og 7 meter som stuperekord :) Jeg hadde fått tips om å dekke familiejuvelene og å trekke inn haka...overdrev siste tips, så rett ned ved landing og fikk en skikkelig knockout av vannet!!! Hahaha litt blått øye og ganske forslått noen dager ;) Monica dristet seg også til et hoppe fra en klippe på nesten 3 meter. Tøff gjeng!!

Helt rå dag for Olivia i studioet til Brooklyn-kunster Abby Lichtman - bestekompisen på Bali :)

Mange spennende prosjekter på én dag. Kjøpte hjelm og Olivia fikk plukke ut spraymaling på kunstsjappa som vi dekorerte hjelmen med etter hennes design. Olivia og jeg sprayet en bakgrunn som Abby malte et hurtig-portrett (20 min) av Olivia på. Det var sinnsykt gøy å se Olivia få utfolde seg uten noen grenser eller regler!

‍

De siste ukene har vi gått mellom "det ordner seg" og "dette er helt krise, vi må komme oss hjem". Grenser og flyplasser stenges med økende hastighet pga corona-viruset, og hvis vi ikke reiser nå, vet vi ikke hvor lenge vi vil sitte fast på Bali. Kanskje ikke det værste stedet i verden å være strandet, men vi er veldig usikre på hvordan tilstanden vil utvikle seg her.

Myndighetene i Indonesia og på Bali har begynt å ta denne saken på alvor, og iverksatt tiltak som å stenge for inngående turisme i en periode framover. De har også oppfordret folk til å holde seg hjemme, og restauranter er stort sett stengt. Den største utfordringen vi ser, er at en stor del av den lokale befolkningen fortsetter å samles i store grupper i religiøse seremonier og jobbe som normalt. Mange av disse jobber som vaskehjelper og annet i villaene til turistene på Bali, som er en effektiv måte å spre smitte. Så lenge ikke alle forholder seg til de samme retningslinjene, er vi bekymret for at det kan ta lang tid å få situasjonen under kontroll her på Bali.

Alt tatt i betraktning, ser vi ikke for oss at Bali ville blitt "det samme" før vi opprinnelig skulle reise hjem i juli. Vi bestemte oss derfor for at vi heller vil være i trygge Norge, nært vårt nettverk og et helsevesen vi stoler på.

‍

Vi kommer hjem med store praktiske og økonomiske utfordringer. Både skolen og villaen vår på Bali er forhåndsbetalt for hele oppholdet, og det er ingen refusjoner å få. Her i Oslo er boligen vår utleid fram til 22. juli, Monica er permittert uten lønn, og det er nesten fullstendig tørke i Represent (byrået mitt) da de fleste kundene har skrudd krana helt igjen pga COVID-19.

En stor opptur er hjelpen vi har fått med å finne en midlertidig bolig i Oslo. Vi strakk ut en hånd på Facebook, og fikk overveldende respons. Vi kjørte rett fra Oslo Lufthavn til en super 3-roms leilighet på Ensjø som vi får leie de neste 4 mnd for en symbolsk sum. Her gjør vi nå det beste ut av 2 ukers karantene. Det er spennende å se hva delvis isolasjon gjør med både menneskesinnet og med planeten. Kreativiteten blomstrer både her og der :) 

Det var litt trist å forlate Bali før tiden. Samtidig var det Bali vi forlot noe ganske annet enn det har vært, uten mye av det vi satt pris. Det sosiale, restauranter, skolen, det meste. Det gjorde avreisen lettere. Det har ærlig talt føltes lettende å være tilbake i Oslo noen dager - mer om det i neste innlegg der vi skal si noe om hva vi har hatt av utfordringer og forskjellene mellom Bali og Norge.

‍

Vi var igjennom 3 runder med bestilling av flyreiser hjem over en ukes tid. Regler endret seg og flyplasser ble stengt. Vi skulle fly igjennom Bangkok, men så skulle de brått ha labtest som viser at en ikke har COVID-19, noe som ikke er mulig å oppdrive på Bali. Drøye 120.000 kr i flybilletter senere (heia reiseforsikring), kom vi oss endelig avgårde tirsdag 24. mars. Selve reisen hjem gikk veldig fint. 27 hyggelige timer på farten. Bali - Jakarta - Doha - Oslo. Det var nervepirrende å følge med på om noen av flyvningene skulle bli kansellert, men alt gikk som smurt. 

‍

Vi har bestemt oss for å bli i Norge nå, selvom situasjonen skulle lette. Det blir for mye praktisk og økonomisk styr å dra seg tilbake til Bali for noen måneder igjen nærmere sommern. Så, vi sees snart! Det er veldig rart å være hjemme i Oslo og ikke kunne dra hjem eller dele ut gode klemmer, så nå gleder vi oss veldig til trykket letter!

Virtuelle klemmer fra Olivia, Monica og Øyvind